( En Copi af den, der indlagdes ved Grundstens-legningen den 22. Februar 1891 )
For omtrent 12 a 13 Aar siden var det at de første norske Settlere flyttede inn i Town of Lake Sinai, Brookings County, S. Dak. Den gang var befolkningen meget liden og Forholdet helt forskjellig fra, hva det nu er. Her var ingen Kirker, ingen Menigheder, og ingen at samle de faa Nybygere til Guds Ords Hørelse eller Søken. Dette gjorde at Tanken oppstod i Retning av at noe maatte gjøres for at disse Behov kunde tilfredstilles. Paa Opfordring af Halvor Thompson besøgte Pastor Hinderaker dette Sted Høsten 1879. Ved ham ble de første Gudstjenester holdte i dette Setlement. I Mr. Jaksens Hus samledes vi den 11. Søndag efter Trefoldighed til Gudstjeneste for første Gang. Senere samledes vi forskjellige Steder i samme Øiemed. Vore Lokaler vare den Gang for det meste Jordhuse. Ikke lang Tid derefter organiserede han den første norsk luth. Menighed paa dette Sted, kaldet Holden ev. luth. Mgh. I town of Lake Sinai Brookings co. S.Dak. I sin Begynnelse var Menigheten ringe og uden Anselse særlig med Hensyn til sin Størrelse, thi den bestod kuns af 3 Familier. Halvor Thompsen, Ole Tisland og Andrew Pedersen med Familier. Townets lille Befolkning og Kirkestriden, som den Gang dreves med full Kraft og delte Folket op i smaa Floke, var vel for en Del Aarsag til at dens Begyndelse var saadan.”
Gullik Pedersen Kvernodden og Andrea (Datter av Gjermun Jørgensen Skaardal) kjøpte gården Romnes (Holla 1 s. 554) og drev den i 11 år. De emigrerte sammen med 9 barn til Amerika i 1868.
Den eldste sønnen, Peder Gulliksen, ble igjen i Norge. Det kan ikke ha vært enkelt å være 22 år, og så plutselig være eneste tilbake av en familie på 12. En trøst må det ha vært, at han overtok gården, og fikk sin fremtid sikret.
Gjermund Andreas ble til Andrew og var en av dem som stiftet Holden Menighet i Brookings County i Sør-Dakota 27. Oktober 1879. Han ble også valgt til eldstebroder i menigheten - og var antagelig den som igjen satte navnet Holden på Amerika-kartet! Om det var få nybyggere til å begynne med, så kom det flere etter hvert. Blant disse var Andrews brødre med familier, Nels (Nils), Charlie (Karl) og John (Johan). Muligens var konene til Halvor Thompsen og Ole Tisland (antageligvis var Ole også fra Fen i Holden!) døtre av Gulick (Gullik ) Pedersen. Jeg har ikke det dokumentert, men de hadde i hvert fall navn som kunne passe: Karen (Karen Kristine) og Christine (Kirstine eller Kirsti).
Selvbiografen ovenfor ble skrevet da Holden bygde sin første kirke, sammen med Bloom menighet, etter lengre tids forhandlinger. Dessverre ble denne kirken truffet av lynet bare litt over 4 år etter at den ble bygd, 20. juli 1895. Mange samlet seg i sorg og tårer den morgenen, rundt de rykende ruinene av sin kjære kirke, som de med mye strev og møye så vidt hadde rukket å nedbetale.
Presten Hinderaker mente dette var et tegn fra Gud, om at de to menighetene nå burde forene sine krefter, og slå seg sammen til en menighet. - Slik ble det og Lake Sinai Menighet så dagens lys 30. januar 1996, og samme år stod igjen en ny kirke ferdig!
Forhistorien fortelles mange år senere av Ole Tisland, en av pionerene: ”Det var i Mai 1878 at 5 av oss, nemlig Gulick Pederson, Andrew Pederson, Halvor Thompson, Claus Thompson og undertegnede ble enige om å reise til Dakota- Territoriet for å finne land, der vi kunne bygge våre fremtidige hjem. De siste 10 årene hadde vi leid i Filmore County, (helt sydøst i) Minnesota. Vi var alle fra Skiens-distriktet - ”Lower Tellemarken” , og emigrerte i 1868 - for 51 år siden.
Vår hensikt var at hvis vi fant ”good land”, så ville vi sette i gang nybrottsarbeid, og forsøke å så følgende år. Vi satte derfor av gårde så raskt vi kunne i vår ”Prærieskonnert” og hadde med oss 4 hestelag samt nybrottplog. Dakota Territoriet ble sett på som øde prærie, mer goldt jo lenger vest en kom, så våre forventninger var ikke alt for store, og vi ønsket ikke å våge oss for langt inn i ”ørkenen”. Etter flere uker og mange opplevelser på vår vel 400 km lange reise kom vi til Medary i midten av mars, en liten landsby ved bredden av The Big Sioux (sideelv til Missouri) . Her kunne vi ha slått oss ned, men vi likte ikke helt terrenget, så vi dro videre vestover til det som nå er Sinai. Da vi kom dit likte vi landet med en gang og sa til hverandre ”her vil vi slå oss ned”. Underveis måtte vi bruke kompass og navigere ved hjelp av merkepålene (som delte landet inn i seksjoner) , siden ingen veier fantes. Å reise på prærien en skyet dag, er som å være på sjøen: en vet ikke forskjell på verken nord eller syd, øst eller vest!”
|