Klikk på bildene for å se dem i stort format.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
( Foto fremskaffet av Jim Holden. )
Denne menigheten eksisterte kun i 5 år (1874-79). Her har jeg ingen dokumenterte holdepunkter for menighetens navn, men jeg vet at enken etter Christian Fredrik Johannesen Heisholt (Holla 1 side 393) Kari Andresdatter (Saga - fra Landsmarka) emigrerte, og alle hennes barn. Hun solgte gården før hun emigrerte, så hun var forholdsvis godt bemidlet. Hun tilhørte middelklassen, i likhet med mange andre emigranter. De fattigste hadde stort sett ikke råd til å dra, med mindre de fikk tilsendt en billett fra ”over there”, og det gjorde mange. Mønsteret virker velkjent i dagens debatt om innvandrere i vårt eget land. Det skader ikke å trekke samenligninger fram til vår tid. Selv om det ikke alltid er de fattigste som kommer, kan behovet være like stort, - nå som da. Hadde en slekt ”der borte”, så var det også en grunn til at mange tok turen over. 
Kari reiste først til Oconomovoc, vest for Milwaukee i Wisconsin. Dette var for øvrig et sted som mange Ulefossinger reiste til, og mange ble her. Min bestemors kusine Anna Maria Kronborg (gift Klovholt) bodde her skrev bl.a.: Oconomovoc den 17 Desember 1924 ”Kjære Thea (Hovland) og familie Gledlig Jul og got nytaar maa jeg ønske dere ogsaa dette aar gud alene ved om det er siste gang eller ikke vi ved saa lidet en av vaare venner her falt over død for 2 uger siden stod op fra sit midag bord og gik ind til sofan og gav ud en skrig og var død han var gift med Laura Kabbe fra Ulefos han var 66 aar gammel det er en advarsel til os andre at vere beret for vi ved ikke naar vi bliver kalt hjem…”
Senere reiste Kari Heisholt videre vestover, nettopp til det området der denne menigheten ble dannet. Kari og alle barna tok etternavnet Holden da de kom til Amerika, og jeg ser det for rimelig at de kanskje er opphavet til denne menighetens navn. Senere gikk den inn i Lom, og deretter inn i Long Lake Menighet, sydvest for St.James, hovedstaden i Watonwan County. Familien var aktivt med i denne menigheten, særlig gjaldt det Johannes eller John som det ble til her i Amerika. Når Kirsten Nilsdatter Lauvåsen kommer dit i 1882 forteller hun om stedet og forholdene der, samt om reisen over, i et brev til sin venninne Bergit Rue (senere Holtet, søster til bl.a. Knut Rue, Gunhild Hegland og Anne Kronborg ):
” Nu vil jeg tage min pen i haand. Da jeg har lenge ventet nu at skrive til deg Birgit men nu skal jeg jøre
alvaar av det og fortele dig om reisen og vorleds vi har været med hilsen - tak bra vi har veret meget friske ale samen efter omstendigheterne …vi havde mange folk at se paa det var jøder og russiske og irlender og tysker saa det var dog 
morosamt…men med maten var verst vi fik først brød og gaat smør men Midag var daarlig og kafen var ikke andet enn sød og ingen smag paa….var da saa heldig at faa kafe med den familie fra Valebø han havde saa mange baren og saa jalp jeg dem med dem og da jeg fik kafe saa kunde jeg spise det andet men det jik langsomt …ja i Liverpol havde vi det meget uslere vi fik det saa daarlig som det mest kunde blive og vi var der i 6 dage det var en thoortur at vere der og om neterene var det verst vi var en nat her og en der og di to siste netene var vi paa emigranthuse men vi fik noksaa bra seng da og der laa jeg og en pike og Anne (ant. Anna Syvertsen 24 år fra Ulefoss) ..og to fra bergen og det var meget hygelig der og saa tog vi ut tidlig paa maargen paa skibet og da var vi glade kan du tro jo der danset og spilte di paa vad til di vilde og det var nock Morosamt for dem som var der jeg for min part var der ikke og ikke Haral (Pedersen Buverud - Kirstens nevø) jeg lagde mig jerne presis 10 og da sat jeg og Strikede … jeg har striket et par strømper paa 
skibet om dagen ………… her er ganske pent - og moster har pene huse- vidmalet og Johannes har også pent hus og fin skov som han har plantet i vinter ja det er en flink Man…jeg skule ønske du var her saa blev du ikke lenge pige jo her er store lange guter her og Muntere er di ale samen ….Gulek er en flink Morosam gut Andreas er stile men pen og flink….jo her har vi hendene fulle til ver dag.Det skulle du få se om du var her vi har 40 kuer og 10 kalve og 3 griser og 2 okser og 2 hester og saa meget Melk at det er et helt arbeie ja vi kjørner anden ver dag…Ver venlikst hilset fra Ale her og til sist fra din venine Kirsten skriv da med det same glem ikke at tenke paa Amerika for du maa kaame her til Vaaren Bergete ”
Brevet er datert Juli 20de og er adressert fra Cedarville, Martin County, like syd for Watonwan. Denne Kirsten er en av de som ble borte i Amerika. Ingen hørte senere nytt fra henne, bare rykter om at det gikk henne dårlig.
