Make your own free website on Tripod.com

Klikk på bildene for å se dem i stort format
Annabel Holt showing the Historymonter  --  Historiemonteren Holden - Mount Morris.
Nils Nilsen Haatvedt
The Church/Kirken i(n) Mount Morris.
Former parsonage in Mount Morris  -
-  Den tidligere presteboligen i Mount Morris.
5 pastors who has served the Holden Parish at the 100th Aniversary  -
-  5 prester som alle har hatt tjeneste i Mt.Morris ved 100-års jubileet.
Quilts for the Luth. World Relief  -
-  Lappetepper til inntekt for Den Lutherske Verdenshjelpen.
Alter og prekestol -
 Altar and pulpit.
Et av vinduene i kirken -
 One of the windows in the church
Historieavdelingen i inngangspartiet -
 The historic aerea of the entry way.
I dette glasskabinettet ligger gratulasjonsprotokollen fra Holla menighet i Norge til Holden Mt. Morris i USA -
 Within a glass cabinet you'll see this book from Holla Church in Norway.
Når du kommer inn i kirken vil du se disse bildene. Det store er av hr. og fru Nils Nisen Håtveit fra Holla -
 As you come in the church youll find these pictures
Linker:                  Waushara County       Waushara Argus   

 
  ( Foto fremskaffet av Annabel Holt. )
 Ole Anundsen Lunde var nok en uredd kar:   i 1850 brøt han opp og dro igjen ut for å finne nytt land ! Denne gangen var han og familien imidlertid ikke aleine, for alle Haatvedtbrødrene slo følge. En lang og slitsom tur må det ha vært. 160 kilometer i luftlinje, men mye mer i virkeligheten, -  uten veier - , og med enkle vogner! Kubberuller ble vognene kalt, for hjulene var bare skiver av store stokker. Okser var trekkhestene de hadde. - så turen tok tid. Men fram kom de, - til et sted hvor de syntes det så bra ut.  De var kommet til det området som i dag heter MOUNT MORRIS i Waushara County.
Historymonter in Holden - Mount Morris     ”Omtrent 3 mil, rett syd for SCANDINAVIA (i Waupaca county) , er der et lite norsk settlement og en liten landsby som heter Mt.Morris. Området er også kalt "Indian land", og var et yndet jaktområde blandt  indianere. Grunnleggeren av dette settlementet var en meget modig og tapper mann fra Holden i Nedre Telemarken, - hans navn var Nils Nilsen (Haatvedt)”.
Sitatet ovenfor er hentet fra et skriv av Oliver Hansen, en etterkommer av nybyggere i Mt.Morris som kom fra Holt prestegjeld i Øst-Agder. Han gir også en malerisk beskrivelse av omegnen:
     ”Da de kom til det stedet som senere skulle bli Mt.Morris, var landskapet der så vakkert, med skogkransede tjern, sprudlene bekker fulle av skinnende ørret, blomstersmykkede enger - hvor storøyde hjorter kikket på nykommerne, mer av nysjerrighet enn av redsel-, at de bestemte seg for å bygge sine hjem der, selv om jorden var ganske sandholdig. Stedet de valgte å bygge ligger like syd for den åsen hvor Mt.Morris kirke nå står”.
      Nærmeste naboer på alle kanter var indianere for i denne delen av Wisconsin var de de første hvite. Indianerne her var gode naboer å ha, som hjalp dem på mange vis. Skulle de imidlertid selge noe av grøden, eller handle "hvitmanns" varer , så måtte de reise med oksekjerre 40-50 kilometer, uten vei. De dyrket mais og hvete.
     Tre år gikk før nye settlere kom. Blant dem var PEDER GUNDERSEN FÆHN med familie, og brødrene HALVOR og GULLICK ( WILLIAM ) ARVESEN VALE. Peders kone var søster til Haatvedtbrødrene.
NILS NILSEN, gift med Anne, (datter til Ole Anundsen og Kari Halvorsdtr. Lunde ) var eldste sønn av Knut Nielsen Sætre og Margrethe Steensdtr. Haatvedt, - og Margrethes bestefar var han vi idag kjenner som forfatteren av "Svarteboka": " Læge-bok vedkommende Mennisker, Hæster og Kiør".
     Alle Knut og Margrethes sju barn utvandret. Knut døde tidlig, og enken reiste også over. Vi finner henne igjen i kirkebøkene i Mt.Morris, som fadder for sine barnebarn. I kirkebøkene finner vi også minstejenta Kari, 24år, som den først innskrevne døde 15. februar 1853. Nils bror Ole bodde også noen år her, før han dro videre nordover til Waupaca county. Steen, den midterste av de 3 brødrene som først kom til Mt.Morris sammen med Ole Anundsen Lunde, hører vi ikke mer om. Søsteren Taran og ektemannen Peder  Gunnarsen Feen, og brødreparet Halvor og Gullik Arvesen Vale slo   seg ned på samme sted. .Halvor Arvesen Vale giftet seg med Mari, datter til Taran og Peder. Denne Mari Feen ble en viktig brikke i den videre  befolkningstilveksten på stedet.Church in Mount Morris today. Hun arbeidet i et lite hotel, like ved et viktig knutepunkt på veien videre nordover i Wisconsin: fergen over Fox River, der byen Berlin nå ligger (litt sydøst for Mt.Morris).
    En dag kom den velstående Torje Kjøstelsen Sveningen fra Holt nær Tvedestrand, sammen med sine fire sønner denne veien. Han hadde tenkt seg videre til Waupaca county, nord for Waushara, der venner av dem hadde slått seg ned.  -- Mari beskrev imidlertid Mt.Morris for dem på en så overbevisende måte at de forandret planer, og reiste dit! Torje kjøpte land til alle sine fire sønner nær en vakker innsjø. - senere kalt "Norwegian Lake" til ære for han. Torje var en svært innflytelsesrik mann, med mange venner, og det varte ikke lenge før Mt.Morris var befolket med mange fra Holla, Holt, Røyken, Sognefjord og andre steder. I 1854 var det 24 familier i området. Til nå hadde de slitt for det daglige brød, og selv om de fleste hadde både salmebok og  katekisme med i reisekista, hadde de behov for å samles om "det ene nødvendige": sakramentene og Guds ord.  En egen menighet var et naturlig neste skritt. 
     Den første messen ble holdt av presten H. A. Preus  2. mai 1854. Han hjalp også til med å danne en menighet. Navnet HOLDEN var det Nils Nilsen Haatvedt som foreslo, og det ble vedtatt, selv om det var mange fler i området fra Holt og Sogn.
Grunnen, ble det senere sagt, var at når Nils Nilsen på Ulefoss-dialekt sa Hølla , så lignet det på Holt. Dermed var saken avgjort, selv om nok noen følte seg litt lurt.  - Nils Nilsen nøt stor respekt og var en ledende mann i distriktet. han var oså en av de få som nektet å amerikanisere navnet sitt, ikke noe Nels Nelson der i gården!
     I menighetens første år ble gudstjenestene holdt både i private hjem, i låver og utendørs.   I 1859 begynte planleggingen av en egen kirke, og den 5. juli 1872 ble den innviet. Fra presten Alfsens referat i "Kirkelig Maanedstidende" tar jeg med et par avsnitt: ”Som Kirkelig MaanedstidendeKirken nu staar er den 38 x28 x18 Fot. Det  er en  Framebygning  uden Taarn  Innredningen er simpel, men smagfull. Prædikestolen staar over Alteret; over  Indgangen er der et Galleri. ” Menigheten bestod da av ca.  70  familier,  så  kirken  var  nesten     for  liten  allerede  da!  Etter  gudstjenesten  var  det bevertning:
    ” Menighetens Kvinder havde ogsaa sørget for at ingen skulde gaa legemlig hungrig bort fra Festen, idet vi Alle efterat Forretningerne vare til Ende, blev henviste til rigeligt dækkede Borde i en liden Lund nedenfor Kirken”.
    I 1885 ble kirken utvidet og den fikk tårn. Inne i kirken kan en tydelig se det norske opphavet - i den utskårne altertavlen! - og der er to vakre glassmalerier, en på hver side av kirken. Ved siden av kirkebygging, har menigheten også bygget flere presteboliger, den siste i 1960, og norske skoler! Alt bekostet av menigheten, som i dag teller 300 døpte medlemmer. .
Ytterligere to kirker har sitt utspring i MT.MORRIS Holden:
     WEST HOLDEN Church ble påbegynt i 1893 og innviet i 1903,  - og WAUTOMA HOLDEN Church ble så påbegynt i 1903.Disse dannet igjen fellesskap som tre menigheter i et felles prestegjeld, inntil Wautoma Holden gikk ut i 1959 og tok navnet"Hope Lutheran Church".De to andre danner fortsatt en union med felles prest: Carmala Aderman.West Holden fikk helt ny kirke i 1980, og menigheten er meget aktiv med både kvinneforeninger, og barne- og ungdomsarbeid.  Hver  sommer  arrangeres  det "Ice Cream Socials",- noe som trekker folk langveis fra. Overgangen fra å være norsk til  amerikansk  kirke  har gått gradvis.  Alle gudstjenester foregikk på norsk fram  til mars  1887,  da den  for første gang ble gjennomført   på engelsk. Senere  vekslet det,  men  fra  1937  har  alle  messer  vært  på  engelsk. Begge  menighetene tilhører i dag   Den  Evangelisk Lutherske Kirke  i Amerika.  
    Blant amerikanerne i området er det i dag ca. 12-1500 med norske aner.